The novel Ég man þig, translated to Norwegian by Sijle Beite Løken.
From Jeg vet hvem du er:
„Jeg vet ikke hvem som kan ha gjort det. Jeg tviler på at det var unger eller ungdom, men det kan selvsagt ikke utelukkes.“ Freyr stakk hånden i lommen og lot blikket sveipe over hærverket enda en gang. Ödelagte bamser og filledukker lå strødd utover gulvet, armer og bein var slitt av på de fleste ob øynene var nappet ut. „Etter min bedømmelse er det god grunn til å engste seg for denne personen, eller disse personene, selv om det er vanskelig å komme med en fullgod forklaring på hærverket. Hvis det kan hjelpe, så heller jeg mot å tro at det dreier seg om én person. Beklager at jeg ikke kan være mer nøyaktig.“
Han stirret på den gulmalte veggen og de tegningene som ikke var blitt revet ned. Det var for det meste hjørnene på arkene som fremdels hang på veggen, tegningene var blitt festet med lærerkitt. Restene av arkene lå på gulvet, i strimler og biter. Tykt papir dekorert med maling og fargestifter i klare farger. I farten så de tut som om vandalen hadde revet dem ned for å få plass til beskjeden. Men kikket man nøye etter, kunne en se at vedkommende hadde tatt seg god tid til rive arkene i biter. Klossete bokstaver lyste mot Freyr fra veggen. De var tegnet opp med kraftige streker. Vedkommende hadde brukt fargestifter, som nå lå knekt innimellom papirbitene, og alle linjene var streket opp flere ganger. Det var umulig å gjette seg til alderen på den som hadde skrevet ordet på veggen. SKITTEN.
(21-2)
